Hageplanlegging for de gale

Takløk i januar og ti minus

Hage er gøy også om vinteren. Særlig når man kan være inne. Nå sitter jeg foran peisen med tekopp, hageblader, hagebøker, frøkataloger og PC mens jeg planlegger og gleder meg. Når jeg lukker øynene om kvelden tenker jeg på anemonene i hagen på Great Dixter, på hva jeg skal ha oppi hagekassene mine, hvordan jeg skal supplere bedene og når jeg kan begynne.

Hagen tegnes opp.
Til venstre: liljer og iris, i midten: pallekarmer og til høyre: Saxifraga. 

Jeg har -som før nevnt - begynt å detaljplanlegge hagen på fremsiden av huset. Jeg har målt opp og tegner hele hagen. Nå klartlegger jeg hva som faktisk finnes der fra før, finner navn på det jeg ikke kjenner og funderer på hva jeg skal plante og så. 

Gartnerens arbeidsplass i januar

Jeg har delt inn hver kvadratmeter inn i 9 kvadrater. (Inspirert av Lee Schneller 

The Ever-Blooming Flower Garden: A Blueprint for Continuous Color) Det er omtrent den størrelsen en plante/liten gruppe trenger, så man kan beregne hvor mye man behøver å så eller hvor mange planter man må kjøpe. 

Jeg velger planter ut fra flere kriterier. De må tåle en del skygge og regn, litt leirete jord og forholdsvis grunt jordsmonn. Robuste skogsplanter, rett og slett. Jeg skal ha en gruppe planter som blomstrer i mai/juni og som tar over stafettpinnen fra  de tidligste løkplantene og skal blomstre side om side med de senere løkblomstene. Jeg skal ha en gruppe som blomstrer midt på sommeren og en som blomstrer fra august til oktober.  I de gruppene må jeg ha noen lave, noen medium og noen høye. 

Jeg har tenkt litt på hva som finnes i min hage og i naboenes hager fra før. Planter som jeg vet fungerer godt kan jeg ha mer av. Stauder med suksess i min våte, skyggefulle bratt og bratte Bergenshage er

• Astilbe
• Primula
• Tusenfryd
• Dagliljer
• Bronseblad
• Prydsvinerot 
• Akeleie
• Sibirvalmue
• Prakthumleblom
• Saxifraga
• Takløk
• Marikåpe

Snart i gang: såjord, perlitt, potter, vanningsduk og potter

 Det jeg skal gjøre videre nå er å dele inn hagen i områder på rundt en kavdratmeter eller mer, noen områder for tidlige blomster, noen for sommer, noen for høst. Når man planter i større områder, får man en sterkere fargeopplevelse og hagen oppleves som frodigere. 

Pensthorpe Millennium Garden in Norfolk 

Jeg har lest mye i Douglas Greens Starting Perennial Gardening på Kindle. (Har du ikke Kindle? Last ned en Kindle App på iPad'en og få tilgang til myriader av engelske og amerikanske hagebøker.) Douglas Green er en veldig grei fyr, han har skrevet bøker som passer akkurat for meg. Det er bøker om hage i leirjord, hage i store potter, løkplanter og skyggeplanter. 

De sidene jeg bruker mest i "vindusshoppingen" er Zimtrade.no, Lille Gartner, Impecta.se, Runåbergs frøer, Hageglede.no og Draglands planteskole. 

For å få orden i boden har jeg handlet to redskapsskinner fra Gros Hage, og i morgen skal jeg sette opp benk, brett og lys for å så de aller første frøene. 

Det går mot lysere tider og snart er plantelisten min ferdig revidert og klar for bestilling. Jeg skal selvsagt dele når den er klar. 

Gode matmuffins med søtpotet

Søtpotet er en artig grønnsak. Den er er veldig oransje, helt ubrukelig i rå tilstand og helt fantastisk i matretter. Kjøpt noen søtpoteter og prøv disse muffinsene, ha noen søtpoteter i rotmosen eller damp de i lettsaltet vann og server til kjøtt eller fisk.

Muffinsrøre

12 matmuffins

200 g hvetemel

90 g smeltet smør

2 ts bakepulver

2 ts salt

80 g raspet gulrot

60 g raspet søtpotet (kan erstattes av gulrot)

125 g raspet cheddar

1, 3 dl melk

1 lett vispet egg.

Muffins i formene. 

Alt blandes, sett med to skjeer 12 muffins enten i store former eller rett på smurt plate. Stekes 25-30 minutter på 175 C.

Serveres varme med div ost eller kjøttpålegg. Særlig godt med krydderoster og andre smakssterke oster.

Jeg har erstattet gulrot og søtpotet med sopp, løk og bacon og servert med grov leverpostei. Det var veldig godt!

Superdeilig torskemiddag

Noen (4) er en temmelig kresen ung dame. Hun er også en entusiastisk tilhenger av enkelte matretter. Hun elsker noe og elsker ikke andre ting. For en som ikke elsker brokkoli er torsk et sjansespill, men denne gikk rett hjem hos Noen (4) og resten av familien. 

Noen (2) gafler innpå

Beklager de skikkelige dårlige bildene, men siden jeg var usikker på suksessfaktoren på forhånd og hadde det skikkelig travelt hadde jeg ikke tatt meg tid til å ta bilder underveis.

KARRITORSK

Beregn 200 g fisk pr. voksen, 100 g pr. barn

Sett frem tre dype tallerkner, en med hvetemel, salt og pepper, en med pisket egg og en med knust knekkebrød eller griljermel, salt, pepper, karri og paprikapulver. 

Dypp fiskestykkene i tallerken 1, 2 og 3, stek på litt over middels varme i solsikkeolje.

ROTMOS

Ved siden av serverte jeg mos av 1/2 stor kålrot, 2 søtpoteter og 3 store gulrøtter. 

Del grønnsakene i små biter og kok møre, hell av vannet og mos med stamper eller stavmisker, smak til med smør, matfløte, salt og pepper. 

BACONSMØR

Et par skiver bacon deles i små biter og has oppi en liten kjele sammen med en stor klatt smør. 

Jeg serverte mandelpoteter ved siden av. 

Karristekt torsk med rotmos

Det er vår!

Det er januar, jeg vet. Det er mørkt til langt på dag og det blir tidlig mørkt om ettermiddagen. Allikevel kjennes det ut som vår. Det er mildt ute, så mildt at noen gale krokuser har strukket noen lyse, premature skudd opp av jorden.

Jeg var ute i noen timer i dag og fant skudd av Alchemilla (Marikåpe), Pulmonaria (Lungeurt) og Crazy Daisy! Tre små blomster på en tusenfryd!

Crazy Daisy! Tusenfryd i januar!

Jeg kjørte på noen trillebårlass med jord oppå de overivrige krokusene, hvis det fryser på igjen er jeg redd de dør. Jeg ryddet og målte opp hele hagen. Jeg lastet nemlig ned boken The Ever Blooming Flower Garden, A Blueprint for Continuous Color. Den koster noen få pund på Kindle eller på Amazon og er meget systematisk. Den har oversikt over farge, høyde og blomstringstid, sånn at du ut fra din herdighetssone og ditt klima kan planlegge et bed som blomstrer fra tidlig om våren til langt utpå høsten i de fargene du ønsker.

I boken foreslår han å dele opp tegningen av hagen i 30 x 30 cm store ruter, slik at du enkelt kan kartlegge det du har og vite hva du trenger og nøyaktig hvor det skal stå. Derfor har jeg altså krabbet rundt i forhagen i dag med tommestokk, blokk og blyant. Jeg har definitivt befestet mitt rykte i nabolaget som eksentrisk skrulling.

Hagen er litt vintergusten og fargeløs nå. På nært hold er den nærmest magisk i fuktig tåke, dråper på bladene, det lukter potensiale! Små skudd her og der, og jaggu var det ikke en snegleskurk i vedhaugen også! Liten, men bestialsk! Sneglen ble selvsagt høytidelig tatt livet, den første i år, neppe den siste.

RUDBECKIA triloba ’Prairie Glow

Frøkatalogen fra Zimtrade er kommet, og den er i ferd med å bli lest i filler. Jeg har begynt å komme frem til hvilke farger jeg ønsker å ha. Jeg har tenkt å gå for sterke farger som passer til det mørke huset og mye stein. I tillegg må plantene tåle regn, selvsagt.

LEWISIA cotyledon ‘Regenbogen’

AGASTACHE Aurantiaca-Hybr. ’Tango’

Den oppmerksomme leser begynner vel å få en idé om hva slags farger som kommer til å lyse foran huset til sommeren. Jeg går stort sett for stauder, i tillegg kommer jeg til å så en del sommerblomster i pallekarmkassene mine og i urner for å ha til supplering når løkblomstene gir seg og de tidligste er avblomstret. Jeg fikk øynene opp for både planting i krukker og viktigheten av en suppleringshage da jeg var i Great Dixter Garden. Dersom man skal ha et praktbed som blomstrer uten stans må det fylles på hele tiden.

Jeg skal dele etterhvert som tegningene og planene blir mer konkrete.